Karbonlagring i tareskogen

Utslipp av klimagasser og global oppvarming gjør det viktig å ta vare på prosesser i naturen hvor karbon blir tatt ut av atmosfæren og lagret over lang tid, det vil si naturlig karbonfangst og lagring. Gjennom fotosyntesen henter planter CO2 fra lufta for å vokse. Når plantene råtner eller blir spist, slippes karbonet ut i atmosfæren igjen som CO2. Men karbonet kan også tas ut av kretsløpet ved at døde plantedeler begraves og lagres i jorden eller på havbunnen.

Blått karbon

Karbon som tas opp av planter i havet kalles «blått karbon», og er en viktig del av karbonets kretsløp. Planter som vokser på sand og mudderbunn, slik som mangroveskoger og ålegrasenger, har høy produktivitet, og karbon blir fjernet fra kretsløpet når døde plantedeler blir begravd i mudderet. Slike økosystemer, ofte kalt «blå skog» eller «blått karbon habitater», bidrar til å fjerne CO2 fra atmosfæren, og er på den måten en form for naturbasert klimaløsning. Hvis disse økosystemene ødelegges ved at plantene dør eller forsvinner, reverseres denne prosessen, og økosystemene blir i stedet en netto kilde til CO2. Det vil si at mer CO2 lekker ut fra sedimentene enn det som tilføres.

I Norge består kysten for det meste av stein og berggrunn, og man har tidligere ment at tang og tare i liten grad bidrar til å fjerne karbon fordi døde plantedeler ikke lagres på berget hvor de vokser. Men nye studier viser at en stor del av plantematerialet fra tareskogen transporteres vekk, blandes ned i dypet, og til slutt lagres på bunnen. I et globalt studie ble det beregnet at tareskogene på verdensbasis tar opp så mye som 3365 millioner tonn CO2 i året. Av dette blir om lag 100 millioner tonn (CO2-ekvivalenter) eller ca. 11 % tatt ut av kretsløpet og lagret på havbunnen. Til sammenligning var de norske utslippene av CO2 på 49,3 millioner tonn i 2020.

Tareskogen i Norge

Norge har betydelige mengder tareskog langs kysten. Totalt dekker tareskogene 5355 km2 mens tangbeltet dekker 3090 km2 og ålegrasengene dekker 90 km2. Beregninger viser at den norske tareskogen lagrer 2,6 millioner tonn karbon i de levende plantene, noe som tilsvarer 9,5 millioner tonn CO2.

Tareplantene vokser fort, og plantene skifter blad på ettervinteren hvert år. Døde plantedeler og løste organiske forbindelser fra tareskogen synker eller blir blandet ned i dypet, hvor deler av karbonet blir lagret i sedimentene. Beregninger viser at tareskogene i Norge på denne måten fanger og lagrer karbon tilsvarende 1,7 millioner tonn CO2 på havbunnen hvert år. Til sammenligning var utslipp fra personbiler i Norge i 2020 på 4,1 millioner tonn CO2.

Hvordan beskytte naturens egen karbonfangst og lagring?

En av de viktigste truslene mot tareskogen er kråkeboller som beiter ned tareplantene (se Tareskog i endring (link)). Kråkeboller har de siste 50 årene beitet ned tareskog fra Møre til Kirkenes.

Kråkebollene er heldigvis på retrett i nord og i sør. Den viktigste årsaken til tilbakegangen er at de blir spist av kongekrabber i nord og taskekrabber i sør, samt at kråkebollelarvene sliter i økte havtemperaturer. Men biomassen av tareskog i Norge er fortsatt bare rundt 80 % av hva den kunne vært uten kråkeboller.

En mulig årsak til oppveksten av kråkeboller på 1970-tallet var nedfiskingen av kyststammene av torsk, hyse og steinbit, som også spiser kråkeboller. En viktig strategi for å ta vare på tareskogen er derfor å bygge opp og ta vare på rike og mangfoldige bestander av fisk langs kysten.

Karbon fra planter blir lagret i mudder og sand i dypet. Marine sedimenter er det største lageret av organisk karbon på planeten. Her kan karbonet forbli lagret gjennom tusener av år. Men hvis sedimentene blir forstyrret gjennom for eksempel bunnskraping eller bunntråling slippes organisk karbon ut i vannmassene hvor det blir omformet til mineraler og CO2. Dette bidrar til økt CO2 i vannmassene og havforsuring.

Et globalt studie beregnet at tråling på verdensbasis medfører utslipp av karbon fra sedimentene tilsvarende mellom 800 og 1500 millioner tonn CO2 årlig – dette er om lag den samme mengden CO2 som slippes ut fra global luftfart.