Overgjødsling

Selv om utslipp av næringssalter fra oppdrettsindustrien øker, er sjøen i Nord-Norge fortsatt ren og lite preget av overgjødsling. Men hvor mye utslipp tåler egentlig kysten?

Utslipp gjødsler havet

Avrenning fra jordbruk og utslipp av urenset kloakk gjødsler havene med næringssalter. Gjødslingen gir næring til oppblomstring av alger som farger vannet og gir dårlig sikt. Når algene dør og synker ned på bunnen, brytes de ned av bakterier. Bakteriene bruker oksygen, og resultatet blir et råtnende og oksygenfattig miljø. Denne prosessen kalles eutrofiering som kommer fra gresk og betyr «velnært».

Oksygen er grunnleggende for livet i havet, og nedgang i oksygennivå som følge av utslipp av næringssalter har store konsekvenser for produktivitet og biologisk mangfold. Kystområder med oksygenfattig bunnvann kalles dødsoner fordi få dyr overlever i slike områder.

Global oppvarming forsterker problemet

Nedgangen i oksygen er også knyttet til global oppvarming. Dette er fordi varmere vann løser mindre oksygen. Samtidig, gir oppvarming av overflatevannet en større temperaturforskjell mellom vannet på overflaten og det kalde vannet i dypet. Resultatet er en sterkere lagdeling i sjøen, noe som gjør at mindre oksygen blir blandet ned i bunnvannet.

På verdensbasis har oksygennivået i havet sunket siden midten av forrige århundre, og oksygenfattig vann og dødsoner har økt dramatisk i utbredelse. Årsaken er en kombinasjon av utslipp av næringssalter og global oppvarming.

Utslippene overstiger planetens tålegrense

I den siste oppdateringen av planetens tålegrenser, slås det fast at planetens tålegrense med hensyn til utslipp av næringssalter (fosfor og nitrogen) er oversteget. Det vil si at utslippene gir høy risiko for vedvarende og irreversible miljøødeleggelser på global skala.

Løsningen på problemet er å effektivisere bruken av næringssalter i jordbruk og akvakultur, rense kloakken, begrense global oppvarming, og ta vare på natur og velfungerende økosystemer som kan omsette overskuddet av næringssalter til økosystemgoder som fisk og skalldyr.

I Nord-Norge er akvakultur den største kilden til utslipp av næringssalter

Globalt er avrenning fra landbruket den viktigste kilden til utslipp av næringssalter. I Nord-Norge er avrenning fra landbruket svært begrenset mens utslippene fra akvakulturnæringen er dominerende og økende.

Oppdrettsanleggene langs kysten gjødsler kystvannet med næringssalter i form av ammonium (nitrogen) og fosfat (fosfor) som fisken skiller ut når den omsetter fiskefôr. Til sammen tilførte laks fra merdene i Nord-Norge 25 377 tonn nitrogen og 4388 tonn fosfor til kystvannet i 2019. Dette utgjør rundt 90% av alle menneskeskapte utslipp.

Ingen tegn til eutrofiering i Nord-Norge

Hvordan økosystemet tar til seg og omsetter økt tilgang på næringssalter er avhengig av strømforhold og omrøring av vannmassene. Lokaliseringen av oppdrettsanleggene er derfor viktig for å unngå eutrofiering. Så lenge tilførselen av næringssalter kommer i begrensede mengder, og anleggene er plassert i områder med god vannutskifting fra overflaten og ned i dypet, vil økosystemet fint kunne ta imot og omsette næringssaltene.

Til tross for store og økende utslipp fra oppdrettsnæringen, er det få tegn til eutrofiering av kystøkosystemene i Nord-Norge. I risikoanalysen for norsk fiskeoppdrett konkluderes det derfor med at det er lav risiko knyttet til disse utslippene.

..men vi vet ikke hvor «vippepunktet» er

Ved stadig økt tilførsel av næringssalter gjennom for eksempel vekst i oppdrettsnæringen, vil det på ett eller annet tidspunkt skje uønskede endringer i økosystemene som kan være vanskelige å snu. Typiske endringer kan være større områder med oksygenfattig bunnvann, endring i forekomst og artssammensetning av bunndyr og fastsittende alger, redusert sikt, endringer i fiskesamfunn og hyppigere oppblomstring av giftige og skadelige alger. Erfaringer fra for eksempel Østersjøen antyder at slike endringer kan komme brått og uventet, de skjer over relativt store områder, og de kan være vanskelig å reversere. Forskning viser også at tålegrensen synker med økt temperatur og økt ferskvannsavrenning. Klimaendringene vil derfor senke tålegrensene for utslipp av næringssalter til nordnorske kystøkosystemer.