Tareskog i endring

Store, tette tareskoger er erstattet med en marin ørken der kråkebollene regjerer. Nyere forskning viser at den omfattende taredøden sannsynligvis er forårsaket av overfiske av kystbestandene av toppredatorer som steinbit, hyse og torsk tidlig på 1970-tallet .

Vi ser nå tendenser til at det går bedre med tareskogen i nord. Forskere ved NIVA mener at noe trolig kan forklares med endringer i klima, at kråkebollelarvene sliter i et varmere hav, og at det har blitt flere krabber som spiser kråkebollene. I sør er det taskekrabben som øker, mens kongekrabbe har økt i nord. Resultatet er at tareskogen har kommet tilbake i store områder i Nordland, men også flere steder i Øst-Finnmark.

Regimeskifte i kystøkosystemet

Selv om tareskogen en del steder har kommet tilbake, har det foreløpig vært liten bedring i de lokale kystbestandene av torsk og steinbit. Det kan derfor se ut som vi har fått et økosystem hvor krabber har erstattet fisk i rollen som toppredatorer.

Kystøkosystemene i Nord-Norge har med andre ord gjennomgått to ganske grunnleggende endringer, eller regimeskift i løpet av de siste 70 årene. Det startet med et økosystem dominert av tareskog og med fisk som toppredatorer. Etter overfiske av kystbestandene av fisk på 1970-tallet, gjennomgikk økosystemet et regimeskifte, og ble til en fattig kråkebolleørken. Dette «regimet» varte i om lag 40 år, før taskekrabbe og kongekrabbe langsomt overtok rollen som toppredatorer. Så selv om enorme områder i nord fremdeles er nedbeitet, ser vi nå begynnelsen på en gradvis prosess med gjenvekst av et tareskogsystem dominert av krabber.

Jakt og fiske har satt i gang regimeskift i kystøkosystemer over hele kloden. I 2001, ble det publisert en banebrytende studie i Science som beskriver hvordan jakt, fiske og andre menneskelige påvirkninger har formet kystøkosystemer opp gjennom historien . Denne artikkelen finner du her. Hva økologiske regimer og regimeskift er, kan du lese mer om her og her.

Hvordan var det opprinnelige kystøkosystemet?

I løpet av de siste 70 årene har man altså opplevd tre fundamentalt forskjellige kystøkosystemer i Nord-Norge. Men vi vet fortsatt ikke hvordan det «opprinnelige» økosystemet så ut -det vil si et økosystem med liten eller ingen påvirkning fra mennesker.

Mennesker har påvirket kystøkosystemet i tusenvis av år, og i Norge har vi for eksempel i lang tid hatt ganske lave bestander av blant annet oter, sel og hval. Disse bestandene av sjøpattedyr, som ble jaktet ned til relativt lave nivåer for mer enn hundre år siden, har sannsynligvis, på ett eller annet tidspunkt, hatt større betydning for kystøkosystemene enn det de har i dag.

Bob Steneck, som har jobbet med tareskogøkosystemet i Gulf of Maine siden 1970-tallet, foreslo at de ulike økologiske regimene kan opptre samtidig, side om side i et dynamisk lappeteppe. I et slikt heterogent landskap vil jakt og fiske fungere som storskala forstyrrelser som synkroniserer økosystemet til ett dominerende regime.

Mens kystøkosystemene i dag er preget av forholdsvis homogene og ustabile regimer som gjennomgår mer eller mindre uventede regimeskift, var muligens det opprinnelige økosystemet et mer dynamiske og heterogent landskap, hvor ulike områder gikk inn og ut av ulike regimer.

Hva er framtiden for tareskogene?

I tillegg til overfiske, trues tareskogene på verdensbasis av klimaendringer og overgjødsling (eutrofiering). Som en følge av varmere vann, mer næringssalter, og endringer i bestandene av dyr som beiter på alger, har tareskogene over store områder blitt erstattet med matter av trådalger. Trådalgene endrer miljøbetingelsene slik at det blir vanskelig for taren å komme tilbake, og det har derfor blitt foreslått at man mange steder nå er vitne til nok et regimeskift for kystøkosystemene. I likhet med en kråkebolleørken, har trådalgemattene lavere produktivitet og biologisk mangfold enn tareskogene.

Sannsynligvis som et resultat av varmere hav og god tilgang på næringssalter, ble 80 % av områdene med sukkertare langs Sørlandskysten og 40 % av områdene med sukkertare på Vestlandskysten erstattet av matter av trådformede brun- og rødalger på begynnelsen av 2000-tallet. Overvåking viser at overgangen mellom sukkertare og trådalger er dynamisk og varierer fra sted til sted. Det vil si at dominans av trådalger og sukkertare kan veksle fra år til år og fra sted til sted. En kombinasjon av økt havtemperatur, mer næringssalter, mørkere kystvann og færre dyr som beiter vekk alger som gror på tarebladene vil på sikt bidra til at trådalgemattene blir mer dominerende, og etter hvert blir til en mer eller mindre permanent tilstand.

Trådalgematter er fortsatt ikke noe stort problem i Nord-Norge. Men klimaendringer vil gi varmere vann, og ikke minst mørkere kystvann som følge av økt avrenning fra land. Samtidig øker tilgangen på næringssalter som en følge av vekst i oppdrettsindustrien. Alle disse faktorene trekker i samme retning, og antyder at trådalgemattene etter hvert vil kunne spre seg nordover.

Hvordan kan vi ta vare på tareskogen?

Ettersom varmere klima, mørkere kystvann, og etter hvert også havforsuring forandrer kystmiljøet, blir det viktig å finne fram til tiltak som kan verne og styrke tareskogene.

Tiltak som aktiv fjerning av kråkeboller eller utplanting av tare, vil på kort sikt være effektive tiltak som styrker tareskogen, men det er vel så viktig at man tar tak i de underliggende årsakene som truer tareskogen.

Biologisk mangfold, og særlig rike og mangfoldige fiskesamfunn ser ut til å være en viktig betingelse for en velfungerende tareskog. Gjenoppbygging og vern av lokale bestander av fisk langs kysten er derfor et viktig tiltak for å styrke og ta vare på tareskogen.

Økt tilførsel av næringssalter vil kunne ha negative konsekvenser for tareskogen, og utslipp fra oppdrettsindustrien bør derfor begrenses eller kanaliseres til områder der den gjør minst mulig skade.